Teaterturné

Etter ein lang og utmattande Europatur med stramt program såg vi fram til etterlengta rolege og avslappande dagar heime på Fredtun. Men neida, Hilde hadde andre planar. Med det same vi kom heim var det tid for oppfrisking av bandmiméforestillingane våre, før vi på fredag starta på vår lenge omtala turné. Første stopp var Drammen. Nervane i høgspenn, og forventningane på topp. Første gong er alltid skumlast, så når den var vel overstått kom sjølvtilliten snikande, og vi vart etter kvart ganske så varme i trøya (bokstaveleg talt). Vidare stod Skien, Risør, Holt og Tvedestrand for døra. Her fekk vi prøve oss for både dramaelevar, allmennelevar, bønder og folkehøgskuleelevar. Vi merka raskt at publikum har mykje å seie for energien på scena, og det viste seg at skumle, kritiske og bedrevitande dramaelevar (som var vår store skrekk) var det mest entusiastiske og inspirerande publikummet av alle.

Forestillingane vi viste fram var "Den standhaftige tinnsoldat", og "Askeladden og dei gode hjelparane".



I løpet av turen fekk vi oppleve både den energiske og livlige sida av teaterklassa, og den kanskje ikkje fullt så energiske.

Vårt stakkars publikum får ikkje lov å berre sitte stille og nyte, neida, her må du vere med på leiken.

..Og når alt kom til alt var det kanskje godt turnéen ikkje varte lenger enn den gjorde. Ein kan bli både svolten og trøytt av å spele bandmimé dag etter dag..

Europatur

Tidlig en tirsdagsmorgen var Teater- og Musikklassen klar for en lang, lang busstur. Studieturen gikk til Berlin, Praha, Wien, Leipzig og København. Her er noen små høydepunkt fra våre opplevelser.

Første stopp: Berlin. Noe av det som gjorde mest inntrykk på oss her var en workshop vi hadde med en tysk klovnedame. Veldig inspirerende og gøy.

Øystein og Jan Terje fant fram sine feminine sider, mens Hilde, Maren og Tora gikk over til det mer groteske.

I Berlin var vi også på konsert med Raul Paz, Jan Terje og Marianne lot seg virkelig rive med.
Stella, Mona og Jan Terje. Ja, ikke spør.

I Praha gikk det i tsjekkisk barneteater. Språkkyndige som vi er, var dette null problem. Vi fikk selvfølgelig med oss absolutt alle poengene. Anna ble svært lettet da hun fant ut i hvert fall noe er likt i alle land. Is vil alltid smake is.

Så var det musikkbyen Wien som stod for tur.

Lillian fikk god kontakt med selveste Mozart, mens vi andre gjemte oss bort på Starbucks.


Så dro Hilde oss med på Tivoli i Wien, men var det snakk om å få prøve karusellene? Neida, bare se, ikke røre. Her laget vi noen bittesmå performance-forestillinger, som vi viste frem for hverandre. Marianne, Lillian, Margit og Ingvild fikk etterhvert større publikum enn forventet, og ikke bare fikk de applaus etterpå, nei, de fikk inn 10 euro fra publikum også.

København neste.

På teatermuseet var stemningen på topp. Som dere kan se var alle svært interesserte, og gira på å høre dansk teaterhistorie.

I det runde tårnet i København var det utstilling av dukketeater-dukker. Anna fant fort sin rosa yndling, men følelsene ble dessverre ikke gjengjeldt. Rosa fugler er overlegne. Her fikk vi også se hvordan man kan spille dukketeater med dukker som er like store som mennesker.

Etter alle opplevelsene i den store Københavnbyen var det bare å ta båten hjem til lille Fredtun.

Noen hadde fått nok av reising og falt i søvn bare de fikk satt seg ned, mens andre hadde spart opp litt energi til siste delen av turen. Noen vil rett og slett aldri bli helt voksne...



Takk for en fantastisk tur!

Her er hele teatergjengen samlet på torget i Praha, bortsett fra Margit som vi dessverre glemte igjen på hotellet denne dagen.

My two weeks experience with the theatre class

Når vi var på Europa tur hadde teaterklassen med seg to andre elever på teateropplegget, nemlig Marianne og Stella. Her har Stella skrevet hvordan hun syntes det var å være en del av dramaklassen i 2 uker på tur.

This was the best experience I had in the Europe tour. Being with such a lively class with a lovely and funnny teacher who makes life easy and what they call the theatre walk. I have never liked the theatre walk even before but it was nice again to experience it. I learnt

alot being with this group, the perfomances we watched were great. I also enjoyed learning new things from the perfomances, the black theatre in Praha was a great experience and I thank the teacher for choosing the perfomance.

I also learnt about perfomances and their characteristics as a perfomer and as an audience. When we went to a tivoli in Wien and had to come up with a perfomance within minutes......it was great. I learnt alot that I would not if I did't choose to be with this group. This new lessons applied in the next perfomances we watched like the silent and quiet dance and the speaking dance. It has given me a new view of how to look at perfomances and understand them.

All I can say is that you can never regret being in the theatre class unless you dont know how to have fun, because its the best group to have fun with as well as learn alot.

From Stella

Osloturen

Tirsdag 16 oktober reiste teatergjengen til Oslo på studietur. Spente og klar for storbylivet satte de seg på bussen.

Første kvelden så vi splatterkomedien "Løytnanten" på Det Norske Teateret. En svart komedie som inneholdt 22 l blod på scenen da stykket var over. Noe som førte til mer enn ett skrik blant gjengen.

Dagen etter var alle klare for å lære mer om sminke, spesielt Øystein gledet seg veldig til å ta del i jentenes sminkehysteri. Vi var så heldige å få et kurs av Wivian i teatersminke. Først reiste vi til Visage for å kjøpe sminke til Øysteins store forferdelse. "Hva, skal vi GUTTA sminke vårs??" Deretter gikk turen tilbake til Vestre frikirke på Bislett, der kurset kunne begynne.

Lillian Viktoria var første "mann" ut. Wivian lærte oss å sminke kvinne til mann, og Lillian Viktoria endte opp som en barsk mann.








Videre var det Tora sin tur. Hun fikk gleden av å komme tilbake til barndommen som en ung, uskyldig pike ved hjelp av røde kinn og store øyne.



Siden Øystein likte sminke så godt fikk han gleden av å bli sminket som en gammel mann med rynker og trøtte øyne.







Sist men ikke minst var Mona sin tur. Hun ble liten og forslått, noe dere kanskje ser...

Etterpå var det vår tur å sminke oss, noe som endte ganske drastisk.

Ellers så vi Impro-teater på Chateau neuf. Dette er som de fleste vet en teaterform hvor skuespillerne ikke vet hva de skal fremføre, men får oppgaver underveis som de må ta på sparket. Teaterformen vi så kaltes "Mer eller mindre", hvor fem skuespillere skulle regissere hver sin scene, og publikum skulle forskjellige steder bestemme om de ville se mer eller mindre av handlingen.

Vi så også et tradisjonelt stykke, nemlig Brant av Henrik Ibsen. Forestillingen var en fornyet versjon med Sven Nordin i hovedrollen.

Neste dag gikk turen hjem til Fredtun etter en tur på NRK.

Takk for en bra tur alle sammen=)