Dagene vi ble reddet!

Det var en mørk og kald onsdagskveld da teaterklassen hadde fått en helt spesiell forespørsel, vi skulle være markører for redningselskapet.Vi kledde på oss varme klær og gikk ned til fredriksværnverft der vi skulle møte redningsmennene våre. Inne på verftet fikk vi sminket på oss skader som lårhalsbrudd, hodeskader, brekte fingre og beinbrudd. Vi fikk instrukser om hvordan vi skulle oppføre oss før det bar ut i den kalde kvelden klare til action. Vi ble fulgt ned til stranda der ble vi plassert rundt og ventet på å få lov til å hyle og skrike. Det var isende kald fordi underlaget vi lå på var alt fra snø, vanndammer, fjell og sand.

Fra båten kom redningsmennene svømmende for å undersøke oss og konstantere skadene våre. Ingvild og Mona ble nedprioritert en brukket finger og et beinbrudd var ikke viktig nok . Tora og Anna med sine hodeskader ble godt behandlet og Rachel med sitt lårhalsbrudd fikk nok oppmerksomhet. Denne øvelsen gjorde vi to ganger før vi gikk inn sammen med redningsmennene våre og spiste kake (som forøvrig smakte litt blod pga våre åpne kjøttsår) og feiret 40 års bursdagen til en av karene der. Før vi løp blaute og kalde tilbake til skolen.

Torsdag kveld var det på'en igjen vi møtte opp på samme plass, ble sminket opp med nye skader. Tora ble gravid, Øystein ble sminket halvdød , Maren fikk lårhalsbrudd mens Rachel fikk en alvorlig hodeskade. Margit stakkar, fikk beskjed om å bade. Vi ble kjørt ut til Stavernsøya (Citadellet) der fikk vi beskjed om at vi hadde vært med i en båtulykke. Vi ble henslengt rundt om på stranda. Margit lå kavende i vannet og Rachel lå slengt over båtripa.

Da hjelpen ankom åstedet ble Rachel fort erklært antatt død. De skynte seg å dra Margit opp av skjøen før de hastet seg videre til gravide Tora og sytete Maren. Der fikk de seg en overraskelse. Med hjelp av `Rett i koppen` suppe spydde Tora og Maren på sine redningsmenn. Dette kom som en overraskelse på dem og de ble satt litt ute av spill. Tora ble høyest prioritert fordi det ikke bare var et liv som stod på spill, men to. At det ene livet bestod av papir og en plastpose hadde ingen betydning.

Når alle var brakt i sikkerhet (bortsett fra øystein som døde) husket de på Rachel som hang over båtripa. Hun var nå plutselig ikke antatt død og de fikk en voldsom fart på seg for å prøve å redde henne.

Denne øvelsen utførte vi tre ganger med noen forandringer . Maren ble på siste øvelsen trygt plassert i redningskøyta pga forfrossende tær. Mens de andre ble sparket ut i kulden igjen. Maren fikk seg en god latter da hun var vitne til at `guttene` på redningskøyta spylte Rachel og hennes redningsmenn ned med vannkanonen. Når alle øvelsene var vell overstått ble vi kjørt tilbake til verftet der det ventet pizza og brus på oss. Før vi tuslet trøtte og slitene, blodige og blaute tilbake til skolen.

Disse dagene har vært slitsomme og kalde, men absolutt veldig lærerikt og spennende. Vi håper på å få være med på noe lignende ved en senere andledning.